Når er varen på lager? Legg igjen din epost og vil vil informere deg når produktet er på lager igjen.
Epost Antall Vi deler ikke din addresse med noen andre

Ulike bryggesystem: En kort guide

Interessert i brygging? Forvirret av alle begrepene? Her skal jeg forsøke å forklare de ulike typene bryggesystemer så enkelt som mulig: Klassisk bryggesystem, Brew in a Bag (BIAB) og bryggemaskiner.

Vår erfaring er at kvaliteten på ølet i stor grad bestemmes av råvarene og bryggeren selv. Selv om de ulike typene bryggesystemer gir ulik grad av presisjon, kontroll og muligheter, så behøver ikke dette bety noen begrensning for hvilken kvalitet man kan oppnå.  Du kan lage et like godt øl på det billigste og simpleste systemet som det dyreste og mest avanserte. Noen systemer byr som nevnt på bedre presisjon og kontroll enn andre, noe som kan oversettes til at ølet blir mer som planlagt – men ikke nødvendigvis bedre. Du kan ha to vidt forskjellige øl, begge like gode, og begge bestående av nøyaktig de samme ingrediensene. Forskjellen i smaken ligger i mengder, temperaturer og tider… men, ulik smak betyr ikke nødvendigvis ulik kvalitet.

Klassisk bryggesystem

Bryggesystem

Dette er det systemet som minner mest om det mikrobryggeriene har. Til forskjell fra BIAB og bryggemaskiner, har klassiske bryggesystemer adskilt kokekar, meskekar og beholder/varmtvannsbereder for skyllesystem i separate enheter. Et klassisk system finnes ikke som komplett sett i butikken, og er som regel alltid en kombinasjon av hjemmesnekrede løsninger og delsystemer som kan kjøpes som hyllevare. Det finnes nesten ikke begrensninger på hvor stort eller avansert man kan bygge et klassisk system.

I enkleste form snakker man om et system beregnet på et standardbrygg på 25 liter brygget i en 36 liters kjele. Med en såpass liten størrelse kan man fortsatt løfte rundt på fulle kjeler og spann med muskelkraft. I tur betyr dette at man kan lage enklere systemer. Eksempelvis vil man kunne plassere de ulike karene i ulik høyde og benytte tyngdekraften til å forflytte væske fra et kar til et annet. Man vil også slippe unna med ordinære kokeplater til oppvarming. I enkleste form vil man typisk varme opp meske- og skyllevannet i kokekaret og overføre dette til en isolert varmtvannsbereder, gjerne en godt isolert kjøleboks. Selve overføringen skjer ved at man flytter enten kokekjelen eller berederen slik at kokekjelen står høyere enn berederen, og at man benytter tyngdekraften til å flytte vannet over. I gode systemer er begge kar utført med kran, i de simpleste systemene benytter man hevert på ett eller begge kar. Tilsvarende gjøres for meskekaret, som gjerne også består av en kjøleboks. Denne kjøleboksen er utstyrt med en manifoil/dusj lager av perforerte rør. Denne henger over mesken og sørger for en jevn skylling av hele mesken. I bunn av karet sitter en tilsvarende manifoil som brukes til å tappe ut vørteren. Under meskingen plasseres kokekaret under meskekaret slik at vørteren kan overføres ved hjelp av tyngdekraften. Nedkjølingen av vørteren skjer ved hjelp av kjølespiral fra springen. Med andre ord er det en del løft av tunge kar under bryggeprosessen, noe som gjør at brygg over 25 liter er uegnet.

I større system er man avhengig av pumper for å flytte vesken fra et kar til et annet. I større systemer er heller ikke ordinære kokeplater egnet til oppvarmingen. Som følge av dette bygger man derfor inn varmeelement direkte inn i kokekaret, som som oftest også er godt isolert for å kunne varme opp store volumer effektivt. Ofte velger man også å ha egen oppvarming for varmtvannsberederen slik at man kan varme opp i både kokekaret og varmtvannsberederen raskere. Å kunne varme opp i to kjeler bidrar også til at man raskere kan nå ulike mesketemperaturer på meskevannet, fordi karene kan inneholde ulik temperatur.

I større system med mye malt vil ikke lenger en «dusj» (manifoil) gi god nok fordeling og gjennomstrømming av meskevannet. I større systemer bygger man derfor ofte inn sirkulasjonspumper og egne varmekilder. Når vørteren skal kjøles raskt ned benytter man i større og mer avanserte systemer også ofte inn motstrømskjølere, og noen ganger i kombinasjon med både spiralkjølere og kjølekapper (en dobbeltlags beholder hvor kaldt vann kjøres i beholderens vegg). De mest avanserte systemene har styringssystemer for det aller meste av temperaturere, såkalte PID.

Man finner mange «klassiske» hobbysystemer som startet med en 36 liters kjele og kjølebokser og som over tid har gjennomgått flere generasjoner med utvikling og blitt til de reneste bryggerimonstere. De mest hardbarkede afficionados befinner seg i leieren for de klassiske byggesystemer – og mange bruker langt mer tid og penger på å kontinuerlig utvikle sine systemer enn de brygger øl de klarer å drikke opp.

Et klassisk system byr på langt flere muligheter innen brygging enn det hverken BIAB eller en bryggemaskin kan by på. Har du en drøm om å starte et mikrobryggeri er dette veien å gå… men vær klar over at det medgår mye innsats å få bygget, rigge opp og ned, drifte og rengjøre. De klassiske systemene var for inntil noen få år siden det mest utbredte blant hjemmebryggere, og er for så vidt fortsatt det den dag i dag. Men, bllant nyanskaffelser er det langt lenger mellom de som bygger seg et klassisk system enn de som går til anskaffelse av de nye vindurne – bryggemaskiner eller BIAB!

Vi startet selv med et klassisk hjemmelaget bryggeoppsett. Vi har nå helt forlatt dette til fordel for BIAB for små brygg, og større bryggemaskiner for store brygg, og elsker begge deler!

 

BIAB – brew in a bag (brygg i pose):

Brew In A Bag (BIAB)

BIAB er relativt nytt på markedet, og dens inpass som et svært godt bryggesystem har tatt tid. Mange lever i den tro at godt hjemmebrygget øl må innebære at det må brygges på et system som er en minikloning av et stort bryggeri. Dette er selvsagt så langt fra sannheten som det kan få blitt. Et bryggeri sitt oppsett er først og fremst tuftet på volum, volumer som ikke lar seg brygge på manuelle prosesser… du kan feks hverken løfte en 10.000 liters kjele eller røre rundt i den for hånd. Bryggeriene er selvsagt også langt mer avhengig av en presisjon som gjør at de kan lage det samme ølet nøyaktig likt hver gang. Og sist men ikke minst, de trenger å få skviset ut hver eneste dråpe råvare for økonomiens skyld. Ingen av disse tingene betyr «bedre kvalitet» på sluttproduktet, tvert i mot – slike systemer kan ofte ikke skilte med de samme mulighetene for kvalitetsbrygging som et små hjemmesystem kan. Og, ingen av de spesielle kravene til et bryggeri er viktig for en hjemmebrygger.

Siden troen på at en mikrokloning av et stort bryggeri må være best, ja da vil alle nye typer systemer se en trang fødsel – og BIAB er intet unntak.

Kort fortalt så er BIAB et «alt i ett system» som har mange likheter med en bryggemaskin. Her koker, mesker og skyller man i samme kar. Meskingen foregår ved at man har malten i en pose som får trekke i kjelen, litt som en tepose. Deretter løftes posen ut, og man skyller ved å helle vann over posen og ned i kjelen, tilsvarende som når man trakter kaffe for hånd. Man benytter kokeplata som varmekilde og termometer og stoppeklokke for kontroll. For å sikre god fordeling og gjennomstrømming av varmtvann under meskingen må man røre for hånd hvert tiende minutt. Nedkjølingen skjer med en kjølespiral.

Å brygge med BIAB er svært enkelt og billig. Skal man senere ønske å skaffe seg et klassisk system, ja da vil absolutt alle komponenter gjenbrukes… med mindre man skal bygge seg et større system.

Ulempen med BIAB er at presisjonsbrygging blir mer krevende. Det er vanskeligere å treffe nøyaktig på temperaturer og tider, og flerstegsmesking blir langt mer krevende. Dette har sjelden noen større betydning for en hjemmebrygger – ølet blir like godt… men ikke nødvendigvis likt som forrige gang. Så mye sagt, vi klarer å treffe svært nøyaktig med vårt bryggesystem etter å ha brygget en oppskrift en eller to ganger før. Å oppnå presisjon med et BIAB krever mer erfaring med sitt oppsett og kalibrering over flere brygg, mer så enn med feks en bryggemaskin.

Med BIAB kan vi også finknuse malten uten å være redd for at hverken mesken eller pumpesystemer tetter seg – noe som gir minst like godt utbytte som for bryggemaskinene… og som gir oss anledning til å brygge med langt mer hvete eller malt enn det mange bryggemaskiner kan.

Der et BIAB-system virkelig kommer til kort er om man skal lage brygg større enn 25 liter. Til dette er BIAB uegnet.

 

Bryggemaskin

Braumeister 50 plus

En bryggemaskin likner på mange måter BIAB. I stededet for meskepose benyttes et maltrør, som i og for seg har samme funksjon. I stededet for å røre i mesken benyttes en sirkulasjonspumpe og en automatisk dusj som gjør jobben for en. En bryggemaskin har også et innebygget varmeelement. Bryggemaskinen har også en computer (PID) man kan programmere for styringen av temperaturer og tider under meskingen. De avanserte maskinene kan programmeres med alle steg samtidig, mens de enklere må omprogrammeres etter hvert endte steg. Selve nedkjølingen skjer som regel i form av en spiralkjøler, og/eller en kjølekappe. En bryggemaskin tar mye av tenkingen ut av bryggeprosessen og gir bryggeren god presisjon og kontroll. Bryggeren vil lettere henge med i svingene og kan lettere lage det samme ølet tilnærmet likt hver gang.

Fordi man ikke behøver å løfte rundt på tunge kar er en bryggemaskin godt egnet for store systemer, gjerne på flere hundre liter. Det er i form av store maskiner på 50 liter eller mer vi mener at bryggemaskinen kommer til sin rett, gjerne i form av sameie i et lite bryggelag. Presisjonen mener vi er en bonus, men ikke så vesentlig for de fleste entusiaster.

En annen stor fordel med en bryggemaskin er at den har et innebygget varmeelement. Det gjør at du kan brygge hvor som helst, også utendørs. Det betyr også at du kan plassere apparatet i den høyden som er mest komfortabel, også på gulvet. Som med BIAB tar løsningen liten plass, og den er nesten like lett å rengjøre.

Ulempen med en bryggemaskin er selvsagt kost. Du vil heller ikke lære like mye som med et klassisk oppsett, og du vil heller ikke ha samme grad av muligheter. Eksempelvis vil man med en bryggemaskin kunne være begrenset i forhold til hvor mye malt man kan benytte, noe som kan sette begrensninger i forhold til de virkelig «store ølene» (altså de med mye alkohol). Mange bryggemaskiner vil dessuten slite med mye hvete da mesken vil kunne pakke seg og forhindre gjennomstrømming av meskevann. Tilsvarende er det en risiko for at pumper kan tette seg med hvete og humle, feks om man ønsker å bruke store mengder av frittflytende humle. Bryggemaskiner vil også kunne slite med utbytte der det benyttes mye malt eller stor andel hvete. Det finnes løsninger på alle problemer, men få rett ut av boksen – noe som ofte er et stort incitament for å kjøpe en bryggemaskin i utgangspunktet.

Mange bryggemaskiner er  mindre enn standardbrygg på 25 liter, noe som kan skape hodebry for en stakkars brygger. De fleste oppskrifter er laget for standardbrygg på 25 liter, det samme gjelder også ingredienspakker og diverse utstyr. Skal man i et bryggelag dele på ølet, ja så er selv et standarbrygg på 25 liter litt i minste laget. Snakker man om 10 eller 20 liter, ja da er det knapt verdt innsatsen mener vi. Vi mener derfor at om man skal gå for en bryggemaskin, ja da gjør man lurt i å vente til man har råd til en på 50 liter eller mer. For å realisere drømmen tidligere foreslår vi å heller spleise med familie eller gode venner. Ølbrygging er noe som tar såpass med tid at man gjerne må planlegge og avsette tid til en bryggedag i god tid. Selv de med størst fare for å få skrumplever på hjemmebrygget øl brygger såpass sjelden at det å greie ut av deling på en bryggemaskin sjelden blir et problem.

Det er verdt å understreke at markedet har flommet over med billigmaskiner fra østen de siste årene. Disse holder ikke samme kvalitet på de viktigste egenskapene for en bryggemaskin, nemlig temperaturkontroll og automatisering. De er ofte unøyaktig og det er ofte høy feilprosent på maskinene. Få har mulighet for å kunne programmere inn flere meskesteg, med behov for omprogrammering etter hvert endte steg – alstå mindre kontroll, presisjon og automatisering. Selvberging.no har valgt å avstå å ta inn disse maskinene fra våre leverandører. Det finnes på det Norske markedet kun et fåtall gode merker, hvorav Speidel (Braumeister) er det mest anerkjente. Så mye sagt, teknologien er under ravende utvikling – og gode rimeligere maskiner vil nok komme etterhvert, også fra asia.

Hvilken bryggemaskin er rett for meg?
Forskjellen mellom ulike bryggemaskiner på markedet er enorm, både funksjonsmessig og kvalitetsmessig – her får du definitivt hva du betaler for! Husk at en bryggemaskin dreier seg først og fremst om å gi bryggeren bedre kontroll og presisjon under bryggingen, samt lette på noen manuelle prosesser. Dette dreier seg i all hovedsak om å holde kontroll på temperaturer og tider under meskingen. Dette gjøres gjennom at bryggeren programmerer dette inn i maskinen – og maskinen gjør resten. Det meste annet ved ølbryggingen er som for manuelle systemer. En bryggemaskin er altså ikke som en brødbakemaskin hvor man hiver alle ingrediensene i en bolle og stiller inn tidsuret for når man vil at det skal være ferdig. Å brygge med en bryggemaskin er fortsatt i høyste grad en manuell prosess.
Utstyret i seg selv lager ikke bedre øl enn hva de rimeligste manuelle systemer kan gi. Det er det råvarene og bryggeren som i all hovedsak står for kvaliteten, ikke utstyret. Tvert imot så vil automatiske bryggemaskiner kunne slite med visse øltyper og utbytte de rimeligste manuelle systemene kan produsere, feks BIAB (Brew In A Bag). Eksempelvis vil ølsorter med en høy andel hvete fort kunne tette både mesken og pumpesystemer. Selv om Braumeister er verdens mest kapable bryggemaskin, så vil heller ikke en Braumeister kunne hamle opp med de beste hjemmesnekrede løsningene. De færreste opplever derimot disse få unntakene som noen større oppofrelse – verden er full av oppskrifter som en Braumeister kan brygge med toppkarakterer!
I de senere år har markedet flommet over av nye billigmaskiner fra Kina. Ingen av disse kommer i nærheten av å kunne måle seg med Braumeisterens presisjon eller automatisering. Ofte så er det feks store avvik mellom oppgitt og faktisk temperatur, i tilegg til klare temperaturforskjeller gjennom mesken. Dette er en bryggemaskin sine absolutt viktigste oppgaver. Uten at dette er på stell er vår mening at man har det langt bedre med en BIAB til en brøkdel av prisen til en slik billigmaskin. Skal du gå for en bryggemaskin, gå for all del for en «ekte» bryggemaskin av et anerkjent merke.
De store fordelene med en bryggemaskin versus «klassiske systemer»:
  • Kontroll og presisjon – innstilling av tider og temperaturer gjør at det er mindre sjanse for at bryggeren ikke henger med i svingene – noe som ellers kan føre til et ølet ikke ble som bryggeren hadde ønsket (ikke nødvendigvis dårligere, men annerledes). Med større grad av presisjon blir det enklere å lage ølet likt hver gang eller gjøre mindre justeringer i brygget til neste gang.
  • Innebygget varmekilde – gjør at du ikke er låst til komfyren. Brygg hvor som helst, også utendørs! Du må derimot passe på at du har nok strøm på kursen i sikringskapet ditt. En stor bryggemaskin trekker en del strøm!
  • «Alt i ett-løsning». Et klassisk bryggeoppsett med separate kar for mesking og skyllevann tar mye plass. Slike systemer krever dessuten tid å sette opp, rigge ned og å rengjøre. Et BIAB-sett er også en «alt i en løsning» som ikke krever noe mer enn enn en bryggemaskin.
  • Virker rett ut av boksen. Å bygge seg et «klassisk system» med separate kar for skylling og mesking, evt med sirkulasjonspumper, etc, er ingen liten jobb. Det krever mye planlegging, mange innkjøp og stor arbeidsinnsats – og det ender ofte med å bli dyrere enn man hadde sett for seg. Med en bryggemaskin er det bare å stikke støpselet i kontakten. Et BIAB-sett er også «plug and play».
  • Automatisk mesking – å meske er ingen stor greie, men mange kan likevel være den foruten.
  • Mulighet for større volum… for maskiner over 50 liter. Vi mener at en bryggemaskin først virkelig kommer til sin rett når man skal brygge mer enn et standardbrygg på 25 liter. Da vil man med vanlige kokekjeler, platetopper, osv, møte på utfordringer som man krever kostbare, og ofte dårlige, Petter Smart-løsninger. Å varme opp 50 liter på kokeplata på kjøkkenet og løfte rundt på en så stor kjele vil neppe gå bra. Er man et bryggelag på to-tre personer vil dessuten et standardbrygg på 25 liter bli litt i det knappeste laget innsatsen tatt i betraktning.

Ulempene med en bryggemaskin:

  • Mye penger uten nødvendigvis et bedre øl
  • Vil kunne slite med visse typer øl da pumper og mesken vil kunne tette seg – det finnes ofte «løsninger» på mange utfordringer, men ikke rett ut av boksen
  • Vil ofte ikke kunne gi like godt utbytte som oppsett med dedikerte meske- og skyllesystemer
  • Mindre fleksibilitet. Ønsker du å gjøre endringer i systemet ditt, feks med deikerte meskekar og skyllesystemer, andre volumer, osv – ja da kan du ikke gjøre regning med noen særlig grad av gjenbruk. Går du for en BIAB feks vil du, nesten uansett hvilken retning du tar ølbryggingen, finne bruk for det aller meste du har anskaffet.
  • Spesialisert. En bryggemaskin er for å brygge øl, og er ikke egnet til så meget annet. En klassisk bryggekjele på 36 liter derimot kan brukes til så mangt. En bryggemaskin er derfor en risikabel investering for en nybegynner.
  • Volum. De fleste oppskrifter, ingredienspakker og øvrig utstyr er tilpasset standardbrygg på 25 liter. De fleste mindre bryggemaskiner er gjerne langt under 25 liter, noe som vil kunne gi bryggeren hodebry. Vi mener derfor at om man skal skaffe seg en bryggemaskin så gjør man lurt i å velge en som går opp i 25L, feks 25L, 50, 100 eller 200 L.
  • Kjøpe to ganger??? De rimelige maskinene er kjent for å være unøyaktige i temperaturkontrollen, noe som i stor grad er det viktigste poenget med en bryggemaskin. Mange av de rimeligste er notorisk kjent for å være upålitelige. Videre så mangler de rimeligste maskinene en del automatisering som de dyrere har. En billig maskin blir fort en dyr investering…

Vår anbefaling for nybegynnere:

Vi anbefaler alle nye bryggere å starte med en BIAB. Etter å ha levd med denne en stund vil du vite om du er fornøyd med dette eller hvilken retning du øsnker å gå, feks om du ønsker å bygge deg et klassisk oppsett med alle verdens muligheter, eller om du ønsker å gå for en bryggemaskin og hvilke kvaliteter denne bør ha. Så godt som alt i et BIAB-oppsett vil du med stor sannsynlighet finne bruk for senere, så investeringen innebærer liten risiko i så måte.

Har du bestemt deg for at du ønsker deg en bryggemaskin, men ikke vet hvilken, da har vi også noen helt klare råd å gi. Vi råder deg til å spare opp til en maskin på 50 liter eller større. Denne bør være av premium kvalitet. Dersom det blir for mye penger for deg alene råder vi heller til å splesie på en 50 liters kjele med venner eller familie. Vi mener det er bedre å inngå i et sameie på en stor maskin enn å eie en liten en alene. Det er mye glede i et bryggelag, og du vil uansett neppe brygge så ofte at du vil trenge å ha den tilgjengelig hele tiden. Brygging tar uansett såpass lang tid at man i de fleste tilfeller behøver å planlegge i god tid i forveien – da er det sjelden noe problem om maskinen befinner seg et annet sted noen ganger.

Vår klare favoritt er 50 liters maskinen fra Braumeister. Vi kan også skaffe Braumeistere på opp til 200 liter. Dersom du er på jakt etter et annet merke kan vi gjennom våre leverandører skaffe det meste, men vi kan være vonde å be. Vi vil ikke selge deg maskiner eller merker kjent for sin dårlig kvalitet eller som ikke har bevist sin verd i markedet over tid. Selvberging tilbyr kun produkter vi kan stå inne for og som vi gjerne ville brukt selv. Blant bryggemaskiner er det foreløpig kun Braumeister som virkelig begeistrer oss.