Når er varen på lager? Legg igjen din epost og vil vil informere deg når produktet er på lager igjen.
Epost Antall Vi deler ikke din addresse med noen andre
Fermenteringskrukke

Fermenteringskrukker

 

Hva kan du fermentere i?

Kan man bruke plast? Norgesglass? Gamle keramikkrukker? Gjærlås? Vannlås? Hva er den rare brune/hvite/grå/ekle flekken på toppen? Må jeg kaste alt, dør jeg om jeg spiser denne…?

Man kan fermentere i de merkeligste beholdere, men ikke alle er like praktiske. Noen er heller ikke sikre, og bør unngås helt. Her gir vi en liten oppsummering av hva vi har erfart og lest oss til.

Dette er en lang artikkel, så jeg gir deg like godt konklusjonen først: Mitt personlige råd er å starte med en enkel glasskrukke eller åpen beholder til du finner ut om du i det hele tatt liker fermentert mat. Liker du smaken, og begynner å få litt dreisen på det, så anbefaler jeg på det varmeste å spandere på deg en ordentlig fermenteringskrukke i keramikk.

Hva bør jeg unngå helt?

Det er ikke likegyldig hva du fermenterer i. Maten skal oppbevares i flere uke i beholderen, og saltet og melkesyrebakteriene fra fermenteringsprosessen kan «etse» på beholderen og kjemikalier fra beholderen dermed kan lekke over i maten.

Plast: Ikke bruk plastbeholdere, heller ikke beholdere beregnet på matproduksjon. Fermenteringsprosessen tærer på plasten, slik at kjemikalier kan lekke over i maten. Eventuelle riper kan også gi grobunn for bakterievekst. Plast er heller ikke et miljøvennlig materiale, så her vender vi tommelen ned.

Gammel keramikk: Bør unngås, da glasuren i gammel keramikk kan inneholde skadelige tungmetaller som bly, krom og kadmium. Det samme gjelder for moderne keramikk fra land med lite regulering av kvalitet og matsikkerhet. Kjøper du keramikk fra Kina/Asia, bør du være i stand til å vurdere leverandøren og ha tillit til informasjonen som oppgis.

Porselen: Kun brukes hvis det er beregnet på matproduksjon.

Metall: Unngå aluminium, kobber og bronse. Det sies også at stålbeholdere bør også unngås, fordi stålet kan forstyrre fermenteringsprosessen. Jeg har aldri funnet noen overbevisende begrunnelse for dette, og stål brukes jo det meste av industriell produksjon.

Hva kan jeg bruke?

Du kan bruke alt av glass og kvalitetskeramikk, kjør på! Men så – det store spørsmålet, hvilken type beholder kan fungere? Her er det tre vanlige løsninger:

1. Åpen fermentering:

Her tar du rett og slett en stor, åpen keramikkbeholder, fyller i det du skal fermentere, presser det ned med en vekt slik at alt kommer under væsken, og dekker den til med en klut, slik at insekter og bøss ikke kommer oppi maten.

Fordeler: Rimelig og enkel å rengjøre. Tykke vegger som skaper mer stabil temperatur. Lystett.

Ulemper: Det utvikler seg lettere mugg på overflaten, eller Kam-gjær. Dette trenger ikke være skadelig, men er lite appetittlig, kan sette usmak og bør fjernes raskt. Bananfluer og andre insekter kan også få tilgang og legge egg i maten. Det kan også være vanskelig å finne en egnet vekt til å presse ned maten.

apen-krukke

 

2. Fermentering i glasskrukker:

Glasskrukker med skru- eller vippelokk er et godt valg når man begynner å fermentere. Disse er rimelige og enkle, men pass på å «lette på trykket» jevnlig, slik at CO2 kan slippe ut, ellers kan du få deg en liten overraskelseseksplosjon. Et godt valg for alle som vil prøve seg på fermentering.

Fordeler: Rimelige, lett tilgjengelige og lett å følge med på prosessen utenfra.

Ulemper: Du må huske å lette på trykket jevnlig. Mugg, gjær og insekter kan trenge inn ettersom den ikke er lufttett. Kan være vanskelig å finne en god vekt for å presse ned innholdet. Snodig lukt i heimen. Væsken kan boble over og gjøre sluttproduktet tørrere. Upraktisk for større porsjoner. Det finnes glasskrukker med gjærlås i lokket, men disse fås kun i spesialforretning, er skjøre og upraktiske i bruk, etter min mening.

surargurk

3. Fermenteringskrukke med vannlås:

Dette er kongen av fermenteringskrukker! Her følger det med vektstener, og krukken har en vannlås øverst. Dette er enkelt og greit en fordypning/renne i toppen, som gjør at Co2 som dannes i gjæringsprosessen kan slippe ut, uten at luft kan slippe inn i beholderen, se bilde.

Vannlås

Fordeler: Lufttett beholder gir sikker og enkel fermentering. Det gir også en bedre utvikling av de gode bakteriene, fordi disse trives i anaerobe omgivelser. Den er mer praktisk fordi du slipper å lette på trykket (slik du må med lukkede beholdere), og du slipper mugg/gjær/insekter (slik du kan få i åpne beholdere). Lystett og stabil temperatur pga tykke vegger gir fyldigere smak. Lukt slipper ikke ut i rommet. Nesten idiotsikker. Velegnet for å fermentere større porsjoner.

Ulemper: Du må følge med og eventuelt etterfylle vann, slik at vannlåsen ikke brytes. Litt vanskeligere å presse sammen grønnsakene og rengjøre beholderen pga smalere åpning i toppen. Dyrere i innkjøp.

Fermenteringskrukke

Fermenteringskrukker med vannlås og annet utstyr finner du her.

Legg igjen en kommentar