Når er varen på lager? Legg igjen din epost og vil vil informere deg når produktet er på lager igjen.
Epost Antall Vi deler ikke din addresse med noen andre

BIAB for nybegynnere: Brygg i pose!

BIAB (Brew In A Bag) har blitt en veldig populære bryggemetode for både ferske og erfarne bryggere. Utstyret er rimelig i innkjøp, enkelt å bruke og tar liten plass. Systemet kan dessuten konkurrere med langt mer komplekse og dyre løsninger i både utbytte og kvalitet på ølet. I tillegg klarer BIAB å brygge øltyper som andre systemer vil slite med!
Brew In A Bag (BIAB)
Brew In A Bag (BIAB)

Kort fortalt innebærer BIAB at man benytter en og samme kjele til både mesking (foregår i en pose i kjelen) og til koking. Det er med dette derfor ikke behov for å bruke mye tid og penger på å konstruere bryggersett med meskekar, manifoiler, skyllesystemer, eller gå til innkjøp av dyre bryggermaskiner.

Slik brygger du med BIAB

Du behøver:

  • Et komplett BIAB bryggesett. Vårt sett inneholder:
    • 36 liters kjele med kuleventil/kran. Dette er kapasiteten du behøver for å brygge et standardbrygg på 25 liter (de fleste oppskrifter og ingredienspakker er tilpasset et standardbrygg)
    • Meskepose
    • Vørterkjøler/Kjølespiral
    • Silikonslange og nippel
    • Røreskje
Brew In A Bag (BIAB)
  • Komplett startsett til den «kalde siden» av bryggingen. Vårt sett inneholder følgende:
    • 2 stk gjæringsspann på minst 30 liter, komplett med kran og lokk med hull til gjærlås. Du må ha denne kapasiteten for standardbrygg på 25 liter.
    • Komplett gjærlås med gummipakning
    • Silikonslange
    • Hydrometer og testrør
    • Litermål
    • Flaskebørste
    • Termometer
    • Bryggeskje i plast
    • Tappestang
    • Flaskekapsler
    • PBW for rengjøring
    • Star San til desinfisering
    • Håndkorker/Kapselpåsetter (vi anbefaler sterkt en bordmodell)
  • Ingredienser (malt, humle og gjær). Et godt sted å starte er med et øl-sett, dette inneholder alle ingredienser og oppskrift.
  • Flasker som passer kapslene (26 mm er mest vanlig) eller flasker med patentkork. Vi anbefaler en miks av 0,33L og o,5L.
  • Oppskrift
Startsett til ølbryggingHumlepose, 1 stk 

Vi anbefaler sterkt også at du har:

 

Når bryggedagen starter:

Kun de færreste, og kun de dyreste bryggerkjelene har merker med litermål på innsiden. Men ingen fare! Lag deg en peilepinne/målepinne som du kan benytte til å måle væsken i kjelen – det gjør bryggedagen mye enklere. Som pinne kan du for eksempel bruke røreskjeen din. Fyll kjelen med fem og fem liter vann av gangen. Mellom hver 5-liter, stikk målepinnen loddrett ned i kjelen og skjær et hakk i målepinnen med en kniv.

Å varme opp så mye vann du behøver tar mye lenger tid enn mange tror, spesielt om du ikke benytter en separat induksjonstopp med med høy effekt. Begynn derfor dagen med å varme opp så mye vann som oppskriften tilsier, normalt sett 2,5-3 liter per kilo malt for selve meskingen. Du vil komme til å legge til mer vann når du er klar for å koke, men mer om det senere.

De fleste oppskrifter vil typisk være for 25 liter vørter, altså den mengden avkjølt væske du sitter igjen med etter at alt har fordampet etter koking. Koketiden vil i de fleste oppskrifter ligge på enten 60 eller 90 minutter, avhengig av øltype. Et tips er derfor at du gjør deg kjent med hvordan din kjele og din koketopp fungerer sammen på disse kriteriene.

Mens kjelen varmer opp, klargjør alt av inngredienser og utstyr. Vei opp og knus malten i en maltmølle. Vei opp humlen til de ulike humlestegene og legg i separate beholdere som du merker tydelig, og vask og desinfiser alt utstyret du behøver til etter kokingen (den «kalde siden» av bryggingen), altså alt som vil komme i kontakt med ølet etter at koking er ferdig. Her anbefaler vi PBW til vasking og at du skyller med det utblandet Star San (fosforsyre) i henhold til anvisningen på flasken (desinfiserer). Husk å demontere det som kan demonteres. Ikke glem innsiden av lokket til gjæringsbøtten!

Varm opp meskevannet til 2-5 °C høyere enn det mesketemperaturen sier at du skal meske på. Når du har oppi den kjøligere malten vil temperaturen falle ned på ønsket mesketemperatur. Oppgir oppskriften en mesketemperatur på 67-68 °C bør du varme opp meskevannet til 70-72 °C. Nå er det ingen krise om du bommer med opp til flere grader – ølet blir godt like vel. Så mye sagt, du kan like så godt  sikte deg inn på idealene først som sist. Mål mesketemperaturen regelmessig under meskingen, feks hvert kvarter. Noter ned tider, temperaturer og andre funn i bryggeloggen slik at du kan dra læring til neste brygg.

Formålet med meskingen er å bruke varmt vann for å få sukkeret ut av malten – det er sukkeret gjæren omdanner til alkohol. Har du for høy varme frigjør du uønskede tanniner (tenk på smaken når du tygger på et druefrø). Har du for lav temperatur vil du ikke få like stort «utbytte». Med lavere utbytte må du velge mellom et øl med lavere alkohol eller mindre mengde øl (konsentrere vørteren gjennom fordamping ved å forlenge koketiden) .

Å holde konstante mesketemperaturer er det mest krevende ved BIAB sammenliknet med andre systemer. Har man en koketopp med mange innstillinger kan man komme langt med å sette den på laveste trinn, røre i mesken og ta temperaturmålinger hvert tiende minutt. Mange ølbryggere velger å pakke inn kjelen i et liggeunderlag eller en gammel sovepose, men det er ingen større fare om temperaturen faller en del – ølet blir godt likevel.

Mesking:

Straks vannet i kjelen har nådd ønsket temperatur (pluss 2-5 °C ) fester du meskeposen til kjelen og heller opp i den knuste malten. Rør godt om til all malten er våt. Les av temperaturen med egnet termometer. Dersom temperaturen er altfor høy, rør inn litt kaldt vann. Dersom den er altfor lav, juster med litt varme og rør om med noen minutters mellomrom – helt til du når idealtemperaturen oppskriften sikter seg inn på. Noen oppskrifter har flere ulike steg/tider med ulike mesketemperaturer. Eksempelvis at du mesker 66 °C minutter ved 60 min og 78 °C i 5 minutter. Om du bestemmer deg for å kun meske på en temperatur vil du likevel få et fantastisk øl, så ikke stress å mye over dette første gangen – men gi det gjerne et forsøk. Måten du får opp temperaturen flere grader på kort tid i et BIAB sett er IKKE å skru platen på full guffe, men heller å helle over vann du har kokt opp i en annen kjele. Ønsker du feks å meske på 78 °C i fem minutter tilsetter du ganske enkelt kokende vann under stadig omrøring til vørtertemperaturen når sine ønskede 78 °C.

Noter alle dine tider, temperaturer, innstillinger på kokeplaten og andre funn i bryggeloggen din – det er dette du lærer av. Gode notater gjør at du blir flinkere til å peile inn utstyret ditt fra gang til gang!

Temperaturen vil være ulik i topp og bunn, innerst og ytterst, så husk å  røre godt hvert tiende minutt. Pass på å alltid ha lokket på kjelen når du ikke rører.

Alt mellom en til fem meskesteg kan være vanlig i oppskrifter, dvs at det meskes på ulike temperaturer. Det vanligste er 1-3 steg. Ulike temperaturer frigir ulike proteiner og sukkerbindinger som påvirker både smaken på ølet og alkoholprosenten. Om du bommer med selv fem grader vil du likevel få et fortreffelig øl – bare ikke nødvendigvis en tro kopi av oppskriften. Som nybegynner bør du strekke deg etter perfeksjon for læringens skyld og for å bli kjent med utstyret ditt, men ikke stresse over det. Du kan ha ganske store feilmarginer og likevel få et øl som er bedre enn det meste du får kjøpt i butikken!

Etter endt mesking tar du ut posen og lar den renne av opp i kjelen. Klem forsiktig ut mest mulig av vørteren i posen uten bruk av makt eller vriing av posen. Dersom du synes det er tungt å gjøre dette kan du legge en stekerist over kjelen og la posen hvile på denne mens du klemmer på den, eller la det renne av i en annen beholder for å spare på kreftene.

Med bruk av peilepinnen, tilsett vann i vørteren (i kjelen) til ønsket mengde. Husk at du vil behøve mer vann under koking enn det oppskriften angir som sluttmengde på den ferdigkokte vørteren.

Skylling

Skylling av vørteren er helt frivillig men vil bidra til at du får enda bedre utbytte ved å få skylt ut mer av sukkeret. Varm opp to liter vann til under 80 °C og hell over mesken og la det renne av. Klem så på ny forsiktig ut mesteparten av den gjenværende vørteren. Du kan også skylle med kaldt vann, men ikke over 80 °C da dette vil kunne skille ut taniner.

Koking av vørter:

Nå som du har fått klemt ut vørteren ut av posen må du tilsette mer vann i bryggekjelen for selve kokingen. Det er vannmengden ved koking som du er ute etter. Siden vannet fordamper under oppvarming vil du behøve å kompensere ved å koke opp mer vann enn oppskriften tilsier. Typisk vil det fordampe 10% per time under koking og 4% under nedkjøling. Sier oppskriften 25 liter ferdig kokt vørter, og at du skal koke i 60 minutter, ja da vil du behøve 29 liter vann. Sier oppskriften at du skal koke i 90 minutter, ja da vil du behøve 30,6 liter.

Før du starter oppvarmingen må du ta av eventuelle liggeunderlag eller annen isolasjon for å unngå fare for brann. Noen koker med dette på for å redusere tiden, men det vil vi fraråde på det sterkeste.

Sett kjelen på full effekt med lokket på for å oppnå koking. Når du har oppnådd «rullende koking» fullfører du resten av kokingen med lokket av. Dersom du med din varmekilde får problemer med å opprettholde den rullende kokingen med lokket av setter du i stedet lokket på gløtt. Nå ønsker du at vørteren skal fordampe ned til rett mengde over de neste 60-90 minuttene (avhengig av oppskrift). Typisk vil du koke ned til ca 26 liter før du starter nedkjølingen. Det vil som nevnt fordampe / krympe ytterligere ca 4% under nedkjølingen, altså ca en liter til slik at du sitter igjen med 25 liter vørter når nedkjølingen er ferdig. En annen grunn til at lokket ikke skal sitte helt på er at uønskede smaker som «hermetisk mais» (DMS) skal få unnslippe med dampen. Vørteren skal ikke fosskoke, men heller ha en «rullende» koking. Du ønsker heller ikke at det bare skal putre, spesielt om du skal brygge et lager-øl. Det er lett for at det koker over, og det ganske så plutselig. Dette blir skikkelig klissete og gir deg en langt større vaskejobb etterpå – pass derfor godt på!

Følg oppskriftens «humleskjema» og tilsett rett mengde og type humle ved gitte tidsintervaller. Det er ikke nødvendig med humlepose, men det gjør både omstikking og rengjøring av utstyret enklere. Står det feks 15 minutter i oppskriften betyr dette normalt sett at humlen skal koke i de siste 15 minuttene av koketiden, ikke at den skal tilsettes etter 15 minutter.

Humle tilsatt tidlig i kokeprosessen gir lite aroma og mye bitterhet, og omvendt sent i kokeprosessen. Det meste av humlens aroma fordamper etter kun 10 minutters koking. Effekten av komplekse humleskjema med ulike humlessorter før de siste ti minuttene av kokingen har derfor ikke alltid så mye for seg. Mange bryggere nøyer seg med et enkelt humlesteg med en enkelt humle tidlig i koketiden for bitterhet, og et enkelt humlesteg med en eller flere humlesorter de siste fem minuttene av koketiden. Noen velger også å tørrhumle – altså tilsette humle rett i gjæringsspannet, da ofte mot slutten av gjæringsprsessen.

Dersom du på det tidspunktet du skal tilsette aromahumlen har særlig mer enn 26 liter vørter i kjelen gjør du klokt i å vente med å tilsette aromahumlen til du har fått kokt ned til ca 26 liter. Om du ikke gjør dette vil du måtte bestemme deg for hvor vidt du skal fortsette kokingen til overskuddet er fordampet eller ikke. Dersom du velger å avslutte med for mye vørter vil du få et mer utvannet og alkoholfattig øl, men bevare humlearomaen. Dersom du på den annen side velger å fortsette kokingen vil du ende med et bitrere øl med lite humlearoma.

Husk at ca 10% av vannet vil fordampe for hver time det kokes uten lokk. Mengden fordampet vann vil kunne variere stort fra oppsett til oppsett. Du gjør derfor klokt i å notere deg hvor mye væske du startet kokingen med og hvor mye du sitter igjen med ved henholdsvis 60 og 90 minutter samt etter nedkjøling. Ved neste brygg justerer du vannmengden du starter med med tilsvarende mengde som du «bommet» med forrige gang. Husk at målet ved endt koking er ca 26 liter og 25 liter etter endt nedkjøling. Etter noen gangers brygg vil du ha lykkes kalibrere ditt oppsett rimelig nøyaktig.

10 minutter med koking vil desinfisere det meste. Ha gjerne i vørterkjøleren 10 minutter før avsluttet koking, samt tilsetninger som klarningsmiddel. Vi bruker ikke gjærnæring, men gjør du det, så ha gjerne også denne oppi 15 minutter før avsluttet koking.

Nedkjøling:

Når kokingen er ferdig skal ølet kjøles ned så fort som mulig. Dette kan ikke skje fort nok! Kjøles ølet ned for sakte kan ølet få en smak av hermetisk mais, også kjent som DMS. DMS skilles ut i temperaturområdet 80-100 °C, så det gjelder å komme fort under denne temperaturen. Med en god vørterkjøler skal det ikke være nødvendig å sette kjelen i kaldt vann eller i snøen, men det skader heller ikke.

Det er en fordel om vannet koples på den siden av vørterkjøleren som «skrur nedover» og ikke på den rette lengden. Rør gjerne med vørterkjøleren underveis til du kommer under 80 °C.  La den stå til humle og maltrester har satt seg.

Et høyt vanntrykk gir ikke nevneverdig høyere nedkjøling.

Kjøl vørteren ned til nær den temperaturen oppskriften sier at ølet skal gjære på. Typisk vil dette være 18°C for ale og 8°C for lagerøl (eks pils). Om du er noen få grader over eller under så er ikke dette avgjørende for om ølet vil smake mer eller mindre godt, men det vil kanskje ikke lenger være en så nøyaktig kloning av oppskriften som du hadde ønsket.

Viktig:

  1. Vannet som kommer ut av vørterkjøleren vil til å begynne med være varmt nok til å skolde seg på!
  2. Absolutt alt som kan komme i kontakt med vørteren fra du begynner nedkjølingen MÅ VÆRE DESINFISERT! Du har ikke lagt ned så mye arbeid bare for å ende med et øl som er infisert med bakterier eller villgjær! Vi anbefaler på det sterkeste at du går til anskaffelse av Star San. Det er mange midler og metoder å desinfisere med, men få ting er så enkelt som Star San. Bland ut Star San og ha det på en kanne, og gjerne også en spruteflaske. Husk at Star San kan gjenbrukes og er derfor veldig økonomisk.
  3. Påse at alt av koplinger og slangeklemmer sitter godt. En slange som hopper av kan infisere eller vanne ut vørteren din og ødelegge det fullstendig. Pass på at det ikke drypper kondens fra slangene og ned i vørteren.

 

 

Overføring til gjæringsspann:

Nå skal vørteren opp i ditt desinfiserte gjæringsspann. Om du ikke allerede har gjort det, ha litt ferdigblandet Star San oppi spannet, sett på lokket og rist til alle flater er dekket. Hell ut restene tilbake i kannen med ferdigblandet Star San for gjenbruk. Det vil dannes mye skum i spannet. Skummet er noe du kan overse da det ikke vil ha noen innvirkning på ølet ditt, Star San omdannes nemlig til vann!

Når du skal ha vørteren oppi spannet bør dette skje med mye vigør og plasking. Dette er det eneste punktet i bryggingen hvor du ønsker å tilsette surstoff. Noen velger het å helle vørteren fra høyde og over et desinfisert dørslag. Om det ikke plasker mye så er ikke dette så farlig – ølet blir bra likevel. Det er viktigere at du unngår å infisere ølet med bakterier eller villgjær med slumsete plasking enn at gjæren får masse surstoff.

Mål sukkerinnholdet i vørteren med et egnet hydrometer for å finne «OG» (Original Gravity). Noter deg tallet i bryggejournalen din. Dette tallet vil du etter gjæringen er ferdig benytte til å regne ut alkoholmengden og utbyttet i brygget.

Når ølet er ferdig gjæret tar du en ny måling og finner «FG» (Final Gravity). Alkoholprosenten finner du ved å ta OG minus FG og dele dette tallet på 7,6 (ABV). Oppnår du et utbytte på 70-80% som hjemmebrygger skal du være godt fornøyd!

(OG – FG) / 7,6 = alkoholprosent (ABV)

Vi foreslår at du også legger deg for vane å ta målinger underveis i kokingen og notere verdiene sammen med tid og temperatur – dette vil etterhvert gi deg masse læring om ølbrygging. Målinger som tas underveis (ikke OG og FG) kalles for «SG (Specific Gravity).

 

Gjæring:

Vi anbefaler nybegynnere å benytte tørrgjær framfor fersk gjær. Selv vi som har en del brygg under beltet benytter som oftest tørrgjær. Fersk gjær mye dyrere og krever mer i forhold til lagring. Den viktigste årsaken er at fersk gjær ofte ikke har like mange gjærceller i pakken, og at det er vanskelig å vite hvor mange av gjærcellene som har gått hen og dødd. Med fersk gjær vil man ofte måtte sette en gjærstarter mange dager, og noen ganger uker, forut for at gjæren skal «pitches» (tilsettes) i gjæringsspannet. Dette blir som å lage et mikrobrygg i seg selv, med behov for spraymalt eller ekstrakt, og noen ganger også ekstra utstyr som Erlen Meyer Kolber, magnetrører, m.m. Selv om gjærvalget har stor betydning for smaken på ølet, så betyr ikke dyr fersk gjær nødvendigvis et bedre øl.

Ved bruk av tørrgjær anbefaler mange at man «rehydrer» gjæren før man tilsetter den. Dette gjør man ved å la gjæren trekke 20 minutter i en desiliter kokt og nedkjølt vann i en desinfisert beholder dekket med desinfisert aluminiumsfolie. Anbefalt temperatur vil variere fra oppskrift til oppskrift. Selv pleier vi som regel å droppe dette steget og heller helle gjøren rett fra pakken og ned i spannet… etter å ha desinfisert både pakken og saksen

Tilsett rett mengde gjær i spannet i henhold til oppskriften. Sett på lokket og rist godt for å blande surstoff inn i vørteren. Plasket du når du helte vørteren på spannet holder trenger du ikke gjøre dette, selv om et minutts risting vil bidra til enda bedre vekstvilkår for gjæren. Plasket du ingenting bør du riste i 10 minutter… og det er tungt med et spann med 25 liter vørter . Altså lønner det seg å plaske når du heller vørteren i spannet i utgangspunktet.

Sett på det desinfiserte lokket og den desinfiserte gjærlåsen. Hell ferdigblandet Star San i gjærlåsen til du kommer halveis opp på begge sider av gjærlåsen. Er det over- eller undertrykk i spannet som gjør at væsken i gjærlåsen havner kun på den ene siden må du kompensere for dette (altså at du har dobbel mengde på den ene siden og ingen på den andre).

Sett  spannet til gjæring (typisk mellom 18 – 21 °C for ale og 8 til 16 °C for lagerøl). Høye gjæringstemperaturer, for lite gjær, eller for lite surstoff vil kunne gi en lukt av banan (estere) eller smørkaramel (diacetyl). Selv om disse smakene ofte er uønsket så vil de i noen øltyper være selve signaturen på ølet. I de fleste tilfeller forsøker man å redusere dette ved å ha nok gjær, gjære på rett temperatur, og sikre at gjæren får nok surstoff ved «pitching» (når du har opp i gjæren første gang).

I de første dagene under gjæringen vil ølet «stormgjære» og utvikle høyere temperaturer, gjerne så mye som +5 °C. Det vil derfor være en fordel å sette spannet i et rom som holder lavere temperatur de første dagene. Under stormgjæringen vil væsken i gjærlåsen kunne fordampe fort, med behov for å etterfylle. I disse dagene er det også fare for at ølet gjærer over og kommer inn i gjærlåsen.

Når man gjærlåsen har kommet i likevekt med lik væskemengde på begge sider og det har sluttet å boble, ja da er gjæringen ferdig. Ta en ny måling med hydrometeret og noter tallet. Vent et par dager og ta en ny måling for å forsikre deg om at gjæringen faktisk har stoppet. Regn ut alkoholprosenten med formelen nevnt tidligere. For ale vil det normalt sett ta pluss minus to uker å gjære ferdig ølet, for lager normalt sett pluss minus fire uker.

Enkelte oppskrifter anbefaler at man stikker om ølet under selve gjæringsprosessen, gjerne midtveis eller rett etter endt stormgjæring. Dette skal bidra til et klarere øl og uten de bismaker som døde gjærceller kan bidra med. Denne bismaken kommer fra at celleveggene på den døde gjæren sprekker og dermed slipper ut fosforsmaker. Selv stikker vi sjelden om ølet da dette øker risikoen for villgjær eller bakterieinfeksjon under omstikking. Det øker dessuten risikoen for oksidering av ølet pga plasking, altså at ølet kan få en smak av papp. Jeg stikker kun om øl dersom vi ønsker en klar pilsner eller om jeg skal tilsette frukt i ølet. Å stikke om ølet under gjæringen er en avgjørelse du ikke bør ta lett på, og generelt sett noe vi fraråder

Flasking:

Når ølet er ferdig gjæret er det klart for flasking. Flasking er kanskje den jobbene som ølbryggere gleder seg minst til. Et standardbrygg gir deg fort tre kasser med 0.33-flasker. Disse må vaskes, skylles og desinfiseres med Star San. Deretter må de fylles og korkes med desinfiserte korker. Det er vel verdt å gå til anskaffelse av en god korkemaskin, en enkel flaskeskyller, et flaskestativ, flaskefyller, hevert og Star San. Du kan også sterilisere flasker i stekeovnen eller i et badekar med klorvann – jeg har forsøkt meg på både sterilisering, omstikking og flasking uten ovennevnte utstyr og råder deg til å spare kreftene og heller anskaffe dette først som sist!

Før du kan tappe flaskene må du stikke om ølet til et nytt desinfisert spann spann og tilsette steril sukkerlake. Du stikker om for å bli kvitt rester av gjær, humle og malt. Sukkerlaken er til for å starte opp gjæringsprosessen igjen i flasken slik at du får kullsyre i ølet. Sukkerlaken lager du ved å koke opp sukkerlake til kokekaret er sterilt. De fleste oppskrifter benytter ca 6g sukker til en liter øl oppløst i ca 1-2 dl vann. Pass på at du ikke tørrkoker og lager karamell!

Stikk om ølet i et nytt desinfisert gjæringsspann ved bruk av hevert. Her er det viktig at det ikke plasker – for da vil ølet få en smak av papp. Sukkerlaken heller du i ølet forsiktig og uten å plaske. Rør omstendig, men forsiktig, til all sukkerlaken er rørt inn. Husk, ingen plasking under omrøring!

Nå tapper du ølet over på flasker som du har skylt med utblandet Star San. Her anbefaler vi en simpel flaskeskyller. Til selve flaskingen anbefaler vi deg på det sterkeste å benytte en flaskefyller. Du klarer deg uten, men det blir mye klin og unødvendig stress. Husk at både innsiden og utsiden av både slanger, kraner og laskefyllere må være desinfisert.

Sett på kapsler med en god kapselpåsetter. Vi anbefaler en bordmodell. Det finnes enkle håndholdte modeller. Det anbefaler vi ikke – en tålmodighetsprøve med  mangee feilpåsatte korker..

Nå skal ølet ferdiggjæres på flaskene slik at kullsyre vil dannes. Denne gjæringen vil normalt sett skje på samme temperatur som den forutgående gjæringen og ta like lang tid. Flaskene bør stå oppreist. Det vil etterhvert danne seg bunnfall i  flaskene – dette er ikke en feil. Dette er tegnet på at du har med et håndlaget og naturlig kullsyreholdig øl – et luksusøl – tegnet som får ølhunder til å smile.

Merk flaskene med innhold og bryggedato. Ønsker du å skrive ut etiketter anbefaler vi at du benytter en laserskriver heller enn blekkskriver, dette fordi laserskriverens blekk er mer vannfast. Til å lime på etiketter benytter jeg lettmelk påført etiketten med pensel eller en finger. Dette gjør ikke bare at etikettene sitter godt, men de lar seg også fjerne lett til neste bryggerunde.

Husk at ølflasker kjøpt hos oss er garantert fri for sneiper, snus, skår og gjenstridige etiketter.