Når er varen på lager? Legg igjen din epost og vil vil informere deg når produktet er på lager igjen.
Epost Antall Vi deler ikke din addresse med noen andre

Årets utfordring: 25% mer selvforsynt!

Vi vil produsere mer av vår egen mat – vite hvor den kommer fra og hva den inneholder! Nå har vi satt oss et mål for familien: Fra 1 august 2017 skal vi redusere innkjøpene i dagligvarebutikker med 25% sammenlignet med i fjor. Ja til mer egenproduksjon, byttehandel, selvplukk og direktekjøp hos bonden!

To barn, to fulle jobber og familiebedrift på si gjør sitt til at man fort befinner seg i butikken i en zombieaktig tilstand med en handlelapp der det bare står «frokost,  middag, snop». Utgiftene blir unødvendig høye, og handlekurven fylles med langreist og ihjelprossesert skrotmat. I perioder har jeg rett og slett vært skamfull over hvor mange dyre og lettvinte løsninger som snek seg inn. Kanskje var det derfor jeg fikk en uimotståelig trang til å skaffe høner for noen år siden?

Høner i hagen

Særlig det siste året har vi lagt ned stor innsats i å bli langt mer selvforsynt. Nå har vi slaktegriser i hagen, bikuber, økt antall kaniner og eggleggende høner og utvidet kjøkkenhagen betraktelig. Nå er det på tide å se hvilket utslag vi klarer å få til på kassalappen! Vi er nemlig gode til både å planlegge og gjennomføre prosjekter, men ikke alltid begge deler samtidig. Vi mangler litt på fokus og disiplin over tid, så nå skal vi stramme til på systematikken og måle resultatene mer metodisk.

Selvforsyningsgrad kan måles på mange måter, men for oss er krone og øre brukt i vanlige matbutikker det enkleste og mest interessante: Målet er å fra 1. august 2017 å redusere innkjøp i dagligvarebutikker med 25 prosent, sammenlignet med fjoråret. Vi ser rett og slett på kontoutskriftene fra samme måned året før, og ser hvor mye vi har handlet for på Meny, Coop, Rema, Rimi og Kiwi.

Våre 7 trinn til økt selvforsyning

Nå skal vi gå systematisk til verks med følgende plan:

1 Produsere selv:

Vi skal øke egenproduksjonen ytterligere. Her ligger vi godt an med både griser eller bier vi ikke har hatt før, samt fler kaniner og eggleggende høns i tillegg til en langt mer ordentlig kjøkkenhage sammenlignet med i fjor. Jeg optimistisk, men litt skrekkslagen over alt arbeidet som står foran oss for å få levende gris og sinte bier til å bli til honninglasert skinke.

2 Høste fra naturen:

Vi skal høste mer fra naturen; plukke sopp, bær, mais, epler fra nabohager – nå skal det konserveres, syltes og saftes i skala som monner. Her har det vært mye entusiastisk planlegging tidligere år, men begrenset gjennomføring og bedrøvelig matauk som resultat.

Skogens gull!

3 Handle lokalt:

Vi skal handle mer lokalt, direkte fra produsent. Her ligger vi dårlig an, og har lite oversikt over hva som er å få tak i lokalt. Men vi inkluderer byttehandel også her – egg mot elg, honning mot epler. De fleste har mye av noe, og lite av noe annet – så da er det jo bare å bytte! Dette handler også om å knytte bånd og delta i lokal produksjon.

4 Planlegge innkjøp:

Ukesinnkjøp og storhandling for å redusere svinn, tidsbruk og dårlige impulskjøp. I tillegg skal vi bli flinkere til å handle gode råvarer når de er på tilbud. Her har vi vært flinke før, men dette har sklidd ut det siste året. Jeg synes det er dørgende kjedelig, men det er her vi har mest å spare både økonomisk og tidsmessig.

5 Varer i sesong:

Vi skal bli flinkere til å bruke råvarer når de er i sesong her hjemme. Da er de billigst, mest næringsrike og kortreiste.

6 Mat fra bunnen:

Vi skal lage mer mat fra bunnen av. Her er vi flinke allerede og kjøper lite ferdiggretter og halvfabrikata, men bare ved å bake vårt eget brød hver eneste gang framfor av og til, kan vi spare ca 5.000,- i året. Og når du vet hvordan, tar det jo under 30 sekunder å lage din egen majones.

Brød

7 Skjerpings!

Vi skal bli flinkere til å ta oss selv i nakken når det sklir ut. Det må planlegges og settes av tid til å ukeshandle, slakte griser, slynge honning og bake brød.

Den observante ser at vi ikke nødvendigvis reduserer matutgiftene våre med 25 prosent  med disse tiltakene. Jordbærsyltetøy laget av selvplukk-jordbær er dyrere enn Remas litersbøtte med syltetøy. Men for oss handler ikke dette bare om penger – vi skal redusere forbruket hos dagligvarekjedene – og dermed forbruket av industriprodusert, langtransportert, plastemballert, kommersialisert mat fra gigantiske matkonsern. Dagens matvaresystem har enorme menneskelige og miljømessige konsekvenser; store klimautslipp, industrialisert monokultur, slavelignende arbeidsforhold, elendig dyrehelse, storforbruk av sprøytemidler, kunstgjødsel og antibiotika, lavt næringsinnhold og rester av miljøgifter i maten, skjev fordeling av inntekter – jeg kan fortsette i det uendelige. Norsk landbruk har god praksis på alle disse forholdene, men antall tonn importert mat har økt med over 180% fra 2000-2014. 80-90% av alle kornvarer vi spiser er importert og rundt 60% av alt norsk kjøtt produseres med importert dyrefor.

Miljø

Årets 25%-utfordring er vårt lille bidrag: Vi vil produsere, ikke bare forbruke. Vi vil putte mer kvalitet i kroppen uten å måtte betale dobbel pris. Vi vil redusere forbruket av langreist mat med store negative miljøeffekter. Vi vil legge igjen pengene våre direkte hos nærbønder som får latterlig lite betalt for jobben – i stedet for hos noen av Norges rikeste menn.

Og nå som har jeg skrevet meg god og varm, ser jeg for meg at vi i august 2018 sprader rundt på vår villagård, stinne av gryn, med blankt hår, sterke muskler og vaskebrettmager, mens vi vasser i egenprodusert honning, egg, bacon og økologiske grønnsaker.

Tilbake til virkeligheten, er første stopp å søke seg igjennom de siste 12 månedenes kontoutskrifter for å lage et nullpunkt å måle mot. Vi kommer til å dele erfaringer og tips underveis og gjøre opp månedlig status  på bloggen de neste 12 månedene.

Vil du være med på utfordringen om 25% forbedring? Hvilket mål passer for deg? Antall grønnsaksarter erstattet med egenproduksjon, mengden kastet mat eller penger spart? Følg med, og del gjerne dine egne erfaringer!

13 kommentarer om “Årets utfordring: 25% mer selvforsynt!

  1. Tommelen opp for dere, og alle som gjør en ekstra innsats mot matsvinn og for ren mat😊 Har selv høner, vaktler og villsau. Baker surdeigsbrød! Og nekter å spise butikkbrød etter at jeg startet med det…smaker py…. Drivhuset gav lite avling i år pga av vestlandsvær og minimalt med sol. Tomatene blir ikke rød! Tar med meg tips og vil bli bedre på selvberging så langt det lar seg gjøre👍

    • Heia deg! Jeg har for lite sol i den nye kjøkkenhagen, ser jeg nå, så jeg må hugge noen trær…sukk. Og mine nybakte brød sitter beinhardt fast i formen her nå… Ikke alt som går etter planen. Du får ta med deg litt sauekjøtt hit, så kan vi bytte med litt av våre 200 kg svinekjøtt i november 🙂 Tomater kan ettermodnes i vinduskarmen, så det er bedre å ta dem inn når du avslutter sesongen. Hadde masse grønne tomater i karmene mine i fjor, og mange av dem ble rød til slutt. Del gjerne med venner og kjente, så vi får spredt det glade budskap 🙂

  2. Så flott! Jeg jobber med saken😃. Har sauekjøtt, ripssaft, og potet i år. Jordbæråker er etablert. Blåbærtur blir det snart. Har også sanket geitramsblad til te… Kan utvides i det uendelige….

    • Vi skal på blåbærtur i helgen også! Ellers er jeg lite flink til de mer eksotiske sankingsprosjektene (geitrams!) – det blir mest sopp og bær. Jeg får utvide neste år, tror jeg – har nok gapt over mer enn nok for i år 🙂

  3. Oldemor til mine barn (101 år) hadde frydet seg over det du skriver. Sjøl har vi høner, en liten grønnsakshage og drivhus. Vi plukker bær i naturen og hagen. Har massevis av plommer i oldemorhagen. Fisker en del fisk selv + får av min far/svigerfar. Er selvforsynt med hummer og krabbe. Skal i år lage geitramssaft samt finne på mer nytt. Bake gjør vi stort sett selv. Vi bor på ei lita øy så har ikke tilgang til masse matbutikker og serveringssteder. Legger likevel igjen mer enn vi bør på butikken.
    Kaniner har vi også, men ikke slaktekaniner da barna mine nekter meg dette 😝

    • Min farmor hadde nok også blitt fornøyd over prosjektet vårt, og ganske oppgitt over hvordan vi levde for bare 5 år siden. Selvforsyningen på fisk er det dårlig med her – mannen min har bare fått en død fisk på kroken en gang i løpet av 15 års ekteskap 🙂

  4. Vi har altså en meget liten hageflekk i Skottland, men planen er altså å utvide kjøkkenhagen en «god del» neste vår. Fra et lite bed med tomater, redikker og gulerøtter og en rad med erter, skal en enda større del av gressplenen bli til en kålåker. Vi får se om vi får det til. Vi har altså ikke noe annet mål enn å produsere mer enn i år! 🙂 Lykke til med 25 prosent målet. ‘

    • Så bra! Da blir det sikkert 125% mer kål hos dere neste år! Har du prøvd å lage ekte sauerkraut? Fermentert kål smaker supergodt! Her har den rømte kaninen spist opp all blomkål og brokkoli, så det blir dårlig med kål denne høsten hos oss ser det ut til…

  5. Så kjekt å lese!
    Vi har mål om å bli mer selvforsynt, med tanke på å vite hvor maten kommer fra, at kjøttet har hatt det godt. 😊
    Vi holder på med kaniner, vaktler og håper på å få høns seinere. Har også god tilgang på hvitfisk, og eventuelt krabbe. Har eple, plumme og forhåpentligvis kommer det kirsebær og pære.
    Plukker solbær, rips, stikkelsbær og blåbær. Til saft og desser. Lager også saft av rosene vi har mange av i hagen. Planer om å høste geiterams og mjødurt for mer variert saft gjennom året.
    Vi henter også grrønnsaker som butikkene kaster, som vi fordeler på oss og dyrene.
    Det er lykke å kunne dyrke maten sin sjøl.

    • Ja vi er så heldige som kan holde på med dette! Så glad for at jeg bor på en plass der jeg kan ha areal til å dyrke, og muligheten til å holde dyr – selv om vi bor rett utenfor Oslo. Skjønner at jeg må undersøke geiterams – du er den tredje som nevner det nå! Del gjerne egne erfaringer etterhvert som vi deler våre 🙂

  6. Kjempeflott tiltak!
    Her lager vi all mat fra bunnen av, med unntak av gubbens glutenfrie brød (jeg er allergisk mot gjærdeiger av alle ting) og har gjort det i flere år.
    Vi har mange typer urter, jordbær, rips, solbær, stikkelsbær, rabarbra og ville blåbær, tyttebær, krekling og rognebær i hagen.
    Dette året har vi også mye grønnkål og sellerirot + vi har satt poteter.
    «Hønene» våre er bare snaue tre uker, og siden vi har valgt Brahma-høner, må vi nok vente til vårparten med å få egg/+ evt. kjøtt om det er haner.
    Planlegger å høste inn geitrams, vassarv og kløver og tørke som vintersnacks til hønene + fryse ned rognebær og nyper til dem.
    Jeg kjøper økologisk oksekjøtt fra lykkelige dyr 🙂 + jeg bytter vilt mot strikkede plagg med ene broren min. Vi får også fjellørret av han jevnlig 🙂 Satser på å få kjøpe litt kjøtt fra lokalt frittgående gris også når de skal slaktes til høsten:) Lokale lam fyller også fryseren vår etter høstslaktinga.
    Vi har ikke kaniner nå, men siden vi har hatt det tidligere, så sysler vi med tanken på å skaffe oss det igjen, for det er nydelig kjøtt 🙂
    Det er ikke mye som slår det og tusle ut i hagen og plukke dagens grønne varer til middagen og kanskje også servere det med lokal eller egenprodusert mat 🙂

Legg igjen en kommentar